Fornuftig/rett mat på tur
Å vere ute på tur i naturen kan vere fysisk krevjande i forhold til ein dag på skulen. Energibehovet på på ein tur er stort og ein et meir mat ein vanlig. Når du er på tur er det viktig å tenkje på kva du drikk og et. Maten har mykje å sei for helse, trivsel, fysiske prestasjonar og kroppselg velvære. Ein må både tenkje på at det er nok mat og drikke med på turen og at det skal vere rett rett og fornuftig mat.Nok mat
På turar treng kroppen tilførsel av drivstoff. Dess meir energikrevjande arbeid vi driv dess meir stig energibehovet. Dette behovet dekkjer vi med å forbrenne karohydrat, protein, feitt, vatn og mineral som er i den maten vi et, som blir omgjorde til energi som musklane kan bruke. Behovet for energi varierar frå person til person avhengig av ulike faktorar. Behovet for energi kan uttrykkjast i kcal eller kJ. 1 kcal er det same som 4,2 kJ. På ein vanleg kvardag treng dei fleste ikkje meir enn ca. 2000 kcal for å vere i balanse, medan på tur treng dei fleste 3000-5000 kcal.
Nok væske
Noko anna me trng mykje av er væske. Vi gir frå oss eindel væske i form av ulike typar fordamping frå huda. I tillegg gjennom pusten. Når me er på tur er me aktive, då forsvinn eindel væske som sveitte. Me må drikke mykje og me må forsette å drikke når me ikkje er meir tørste. På lengre turar bør ein drikke to liter væske i døgnet. Vi burde og tenkje på å drikke noko som ikkje er vassdrivande, for eksempel: Urtete, kakao, frukttebuljong og fruktsupper. Te og kaffi er dumt å drikke, det gjer at me mistar meir veske pga hyppig urinæring.
Rett mat
På kvardagar bør inntaket av mat innehalde ca. 55% karohydrat, 30% feitt og 15% protein. På tur burde me auke inntaket av karohydrat. Kor har me tærar på glykogenlagra i kroppen er avhengig av kor intenst arbeidet er og kor lenge det varer. På ein turdag med høgt og vedvarande aktivitetsnivå blir glykogenlagra etter kvart tømde. Me blir tomme, trøytte og slappe. Dette går utover korleis kroppen fungerar. Dersom det er mogeleg burde me setje ned tempoet på tur for å halde energiforbruket mest på feitt. (Vi har kanskje gått litt fort i starten på turane våre.) Det er viktig å ete og drikke i småpausar og det største måltidet bør vere på kvelden før ein skal sove. Dei første 15 minutta etter me har arbeidd, har kroppen størst evne til å fylle glykogendepota. Så kjem vi fram til ferdig leir og ikkje skal vere aktive, kan vi sikre god fylling av depota om me et simple karbohydrat. Kjem me derimot fram og må grave snøhole som me skal gjer på neste tur, er det viktig at eg fyller opp lagra med simple karbohydrat og komplekse for å ha noko å gå på. Til moderat fysisk arbeid er feitt ei viktig energikjelde, men dess meir krevjande arbeidet blir, dess meir tek vi av glykogenlagra, og med svært hardt muskelarbeid dekkjer vi energiforbruket med nesten berre med glykogen. Dette vil sei at me må vere varsame med tempoet på lange turar, det er noko klassen vår kanskje burde tenkje på. Spessielt på den første turen gjekk det veldig fort når me skulle til Fjæelandssete. Held vi for høgt tempo på turen, opplever vi etter kvart at glykogenlagra tømmer seg og me blir slappe. Som sagt burde me ete den proteinrike maten seint på kvelden for å utnytte han best mogeleg. Dette sikrar restitusjonsfasen der søvnen høyrar med, betre opptak og betre utnytting av proteina i kosten. Ofte er me på tur i kalde omgivnadar, og då er varm mat ein viktig føresetnad for å halde varmen og ha det bra.
Praktisk mat
Avhengig av kva type tur vi skal på, lengda på turen og årstida. Skal me padle eller segle treng me ikkje tenkje på vekta. Skal me på fottur i fjellet bør me tenkje på lite vekt og lite volum. Årstida spelar også ei rolle. I frostvær må ein tenkje på at maten ikkje skal fryse. I varmen må ein tenkje på at maten skal halde seg. Sjølv om det kan vere fristande å ta med seg posemat på tur, er ikkje det alltid det beste alternativet. Vi set ulike krav til mat på ulike turar. Maten til turen i vinterfjellet stiller dei høgste krava til oss. Maten skal gi varme, må ikkje fryse, vere lett, fylle lite og gi mykje energi. Alle desse faktorane må me tenkje på når me planlegg neste tur.
Frukost
Til frukost kan det lønne seg å ete havregraut eller liknande. Det kan også vere godt å lage ei frukostblanding heime der ein blandar gryn, mysli, rosiner osv. På den første turen lagde gruppa mi pannekaker og bacon, vi fekk ikkje til å steike pannakakene og me vart ganske kvalme. På den andre turen lagde me eggerøre og bacon, dette var ein god og proteinrik frukost som varte heile dagen.
Lunsj
Vanleg brødmat er ein sikker vinnar for meg. Ein kan og kominere "rett i koppen" posar med lefser eller knekkebrød. På vinter på ein passe på at maten ikkje frys.
Middag
Viktigaste måltidet. Maten må vere varm uansett sessong. Eg har ete den same middagen på begge turane eg har vore på. No skal eg fortelje oppskrifta på den middagen, eg tykkjer at den middagen har fungert bra.
Oppskrifter
Marinert kylling i lefse
- Marinert kyllingfile oppskjært i bitar (Dette gjer du heime på ovn)
- Oppskjærte grønnsaker: Raudlauk, paprika (Her kan du ta dei gønnsakene du likar)
- Lyse eller grove lefser- Salsa (Kan lett lage ein salsa heime med hjelp av tomat kvitlauk)
- Andre ting du kan ha i lefsa di
Korleis?
Varm alt opp på bål eller stormkjøkken. Dette er god, enkel og varm mat som smakar godt før ein skal sove.
Arabiske netter
Dette er eit sundt, godt, varmt og ikkje minst varmt alternativ.
Kva treng du?
-Poteter
-Løk
-Gulrøtter
-Noko kjøt
-Vatn
-Salt,pepar
-Smør
-Aliminumsfolie
Korleis?


- Lyse eller grove lefser- Salsa (Kan lett lage ein salsa heime med hjelp av tomat kvitlauk)
- Andre ting du kan ha i lefsa di
Korleis?
Varm alt opp på bål eller stormkjøkken. Dette er god, enkel og varm mat som smakar godt før ein skal sove.
Arabiske netter
Dette er eit sundt, godt, varmt og ikkje minst varmt alternativ.
Kva treng du?
-Poteter
-Løk
-Gulrøtter
-Noko kjøt
-Vatn
-Salt,pepar
-Smør
-Aliminumsfolie
Korleis?































